Råd om en sunn nedstenging med de minste hjemme

Forfatter: Sofía Beco Fonseca | Sykepleier| @sophiemamindu

Etter to år med pandemi er begreper som boblegrupper, desinfeksjon, nedstengning, PCR-tester eller munnbind blitt en realitet i barnas hverdag. En realitet som vi for noen år siden ville ha betraktet som science fiction.

Med retningslinjer som stadig oppdateres, står mange familier overfor talløse organisatoriske og emosjonelle utfordringer, som krever en konstant evne til å tilpasse seg fra hele familien.

Hvis et av barna våre skulle bli satt i karantene, begynner «puslespillet» med å få alle bitene til å passe sammen når det gjelder å følge opp og ta vare på barnet. I de fleste tilfeller har foreldrene følgende muligheter: hjemmekontor, ta ut tvungen ferie, avspaseringsdager eller frivillig permisjon for den perioden karantenen varer. Og når «puslespillet» er løst, venter det viktigste: hva skal vi gjøre disse 7 dagene?

I begynnelsen kan det å ikke kunne gå ut av huset, bli hjemme og leke eller la være å oppfylle våre forpliktelser høres gøy ut, men fort tar kjedsomheten overhånd, og man må ta forholdsregler for å reversere kaoset. Så hvis vi ikke vil komme til dette punktet, kan det være interessant å etablere nye rutiner til nytte for hele familien. Å la barna få bidra til å planlegge de nye rutinene vil være til stor hjelp, ettersom de vil føle seg som en del av forandringen, noe som fremmer deres aksept og samarbeid. Vi må justere våre behov som foreldre til den nye virkeligheten, til barnas behov, lytte til og validere deres meninger, forhandle!

Som planer for den nye rutinen kan vi inkludere:

• Beholde rutiner og tidspunkter for å legge seg og stå opp, personlig hygiene og måltider (dette gjør at dagen får en fast rekkefølge, slik at vi ikke ender dagen med følelsen av at vi ikke har gjort noe)
• Lage mat sammen som familie og følge et sunt kosthold
• Slik at vi ikke ender dagen med følelsen av at vi ikke har gjort noe)
• Kle seg som om man skal ut (selv om vi ikke skal ut, gir det å kle seg vanlig oss et annet humør og en følelse av å skille mellom dag og natt)
• Fastsette tider for læring/skole
• Skape lekne og rekreative øyeblikk sammen som familie, som å gjøre håndarbeid, danse, se en film med popkorn …
• Trene fysisk hjemme (hindringsløyper i huset, bevegelsesspill, danseklasser på nett …)
• Fordele og bidra til husarbeidet etter barnets alder
• Sette av tid til å snakke med familie og venner (bruke teknologi for å komme nærmere dem som er langt borte)
• Gi rom for refleksjon der hvert familiemedlem kan uttrykke hva de føler, noe som har skjedd (bra eller dårlig), bekymringer eller frykt, men også reflektere over det fine og positive som denne uken med 100 % samvær gir oss, kvalitetstid, det å glede seg over familien og muligheten til å bli bedre kjent … Ofte er barn ikke i stand til å forstå hva de føler eller sette navn på følelser som «raseri» eller «frykt». Å reflektere sammen med dem, sette navn på og validere følelsene deres vil ha positive effekter på deres mentale helse.

I denne perioden vil det sikkert finnes øyeblikk med utfordringer og spenninger, dager som er lettere eller vanskeligere, derfor er det viktig å være fleksibel. Finn alternativer når det er mulig, og innenfor de reglene som er fastsatt i hver familie. Reglene hjelper med å etablere en ordning og regulerer samlivet for å unngå konflikter.

I denne perioden med nedstengning er det også viktig for oss som foreldre å ha tid utelukkende for oss selv, for å ta vare på vår mentale helse. Å vite hvordan man prioriterer før stress, utmattelse eller monotoni tar overhånd. Å legge foreldreidentiteten til side i noen øyeblikk, og bruke tid på egenomsorg, lesing eller meditasjon, kan være til stor hjelp.

Å leve med nedstengning innebærer å tilpasse dagliglivet til nye situasjoner, nye utfordringer, omstrukturere rutiner, håndtere våre egne følelser og følge opp barnas følelser. Det er ikke lett, det er mer som en berg-og-dal-bane der det gjennom dagen er oppturer og nedturer, og man opplever motstridende følelser. Samtidig som vi blir sinte og frustrerte fordi ting ikke går som forventet, kan vi også oppleve svært intenst de gode tingene som skjer med oss, som å glede seg sammen over en film i sofaen godt innpakket i et pledd eller å gi hverandre lange klemmer. Uansett hvilken realitet hver familie befinner seg i og må leve med, vil de sannsynligvis alle være i stand til å gjøre sine tanker, følelser og refleksjoner til noe konstruktivt. Å følge opp og ta vare på barna våre emosjonelt er like viktig, om ikke viktigere, enn deres fysiske helse.